Lyrisk diktning

Alle dikt har ulike kjennetegn, sånn som for eksempel rim og rytme eller frie vers. Det finnes fem ulike kjennetegn på lyrisk diktning. Her skal jeg liste dem opp.

Konsentrasjon

Episke og dramatiske tekster strekker seg ut over tid, i motsetning er de fleste lyriske tekster konsentrert om øyeblikket. Man kan si at de finnes en ”stemme” som gir uttrykk for en øyeblikksopplevelse. Det er lite av episke dikt i moderne poesi. Etter 1900 tallet er det kortdiktene som har dominert. Et eksempler på det korte og konsentrerte er det japanske haikudiktet. Det er et dikt som ikke gjengir noen handling, men som prøver å fange en øyeblikksstemning i et bilde på tre linjer:

“they've gone...


where the beach umbrella was


the sand not quite so hot”

-       Dhugal Lindsey

Det visuelle

Det som viser oss at det vi leser har med lyrikk å gjøre er det grafiske oppsettet og den uvanlige linjedelingen. I dikt er hver linje nøye beregnet, og linjeskiftet blir brukt som et virkemiddel.

Eksempel:

Tvil

Jeg fant tvilen her om dagen

Hun sier en ting

mener noe annet

ser ut som en fin ting

er noe annet

jeg fant tvilen her om dagen

eller tvilen fant meg

Og så sa hun noe

som sendte tvilen

til meg

Og når hun sier noe

så tviler

jeg.

-       ES, Diktsamling Nr 59 (Tidligere nr 9 i En bitte liten historie)

Dikteren bruker ikke ujevn marg bare for at det skal se ut som et dikt, men for å oppnå en bestemt virkning. Man kan si at det er en pause i diktet. Denne pausen skaper spenning og forventing om hva som vil komme i neste linje.

Hvis vi gjør et dikt om til prosa, ville vi kunne gjenfortelle det, men noe av poesien i diktet vil være borte. Poesi handler mer om følelsesmessige, det prøver å fange opp stemningen, opplevelsene og tankene.

Strofer, avsnitt og linjedeling

Et dikt kan være strofisk, det vil si at i hver strofe så er det like mange verselinjer. Her er det et eksempel:

En hustavle

Det er en lykke i livet

som ikke kan vendes til lede:

Det at du gleder en annen,

det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden

som ingen tårer kan lette:

Det at det var forsent

da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden

stå ved en grav og klage.

Døgnet har mange timer.

Året har mange dage.

-       Arnulf Øverland

I boklyrikk er det vanlig med såkalte avsnittsdikt. Det finnes ikke faste og regelmessige mønster, men det betyr ikke at linjedelingen er likegyldig. Avsnittsdikt er oftest formet på en måte som får oss til å lese langsomt, eller de kan formes slik at de understreker svimmelhet som blir beskrevet i diktet. I avsnittsdikt blir det utnyttet det konkrete ved ordet og hvordan det ser ut på papiret.

Konkret lyrikk er å se språket som et konkret materiale. Et annet trekk ved dikt er at linjedelingen får orden til å bety flere ting. Meningen forandrer seg alt etter hvordan vi binder ordene i den ene verselinjen sammen med ordene i den andre. Denne typen binding mellom linjene kaller vi enjambement.

Det musikalske

Musikalitet er noe av det viktigste i lyrikken. ”Syngende tale” er en sjanger som mer enn noe annen utnytter klang – og rytmeeffekter.

Rytme og rim

Rytme er en gjentakende bevegelse. Når denne rytmen blir gjentatt helt regelmessig og uten variasjon, oppstår det en takt. Her er et eksempel på rytme:

Fattern elska rødvin

 Fattern elska Mozart
og muttern Rolling Stones
fattern elska plukkfisk
og muttern vannmelon.

Fattern elska rødvin
og muttern akevitt
fattern elska system
og muttern rot og dritt.

(...)


Arild Nyquist

Detter er lek med ord, med rim, rytme og klang, og er barnas egen muntlige folkediktning. Metrum  er et taktmønster med regelmessig veksling mellom trykktunge og trykklette stavinger. De to vanligste versemålene er:

-         jambe: U – (lett – tung)

-         troké: U – (tung lett)

Et eksempel er diktet ”Atten år”, der ordene er gruppert slik at de følger mønsteret tung- lett, det er altså et trokéisk versemål, med det samme mønsteret i hver linje. Her er bare de trykktunge stavingene markert: Enn-å var hun ikk-e rikt-ig våk-en. Å skandere er å lese opp diktet på en måte som understreker takten.

Også frie vers gjør bruk av musikalske klang – og rytmeeffekter. Forskjellen på dem og de taktfaste metrumet er at disse blir brukt frie og ikke tvunget inn i bestemte takter.

Musikken i et dikt blir også skapt av ulike typer rim, det vil si lyder eller lydkombinasjoner som blir gjentatt.

Det finnes flere typer enderim, som for eksempel:

Parrim (aabb):            Kvar gong når eg vert red
                                  tek eg over meg eit pledd,
                                  set meg på ein liten stol,
                                  og tek ei skei med Sanasol.

Kryssrim (abab):          Du menr det kan ikke være sant

                                    Så onde kan da ikke mennesker være

                                    Der fins da vel skikkelig folk iblant?

                                    Bror du har ennu meget å lære!            

  Arnulf Øverland

Kiastisk (omsluttende) rim (abba):             Ennå var hun ikke riktig våken.

                                                                  Ennå husket hun det ikke riktig.

                                                                  Men hun følte noe deilig viktig.

                                                                  vente på seg som en sol bak tåken.

Halvrim eller assonans er betegnelse for rim med bare delvis klanglikhet mellom ordene. Som regel står halvrimene inne i verselinjen (innrim). Bare de vokalene som er trykktunge, kan kalles halvrim, som for eksempel ”inn” og ”tid”.

I bokstavrim eller allitterasjon skal den første bokstaven i trykktunge ord ha samme konsonant, mens vokalene skal være forskjellige.

Gjentakelse og kontrast

Ord og linjer som blir gjentatt med jevne mellomrom, skaper en helt spesiell rytme i en tekst:

”Eg går ikkje ut lenger, ei uro er komen over meg, og eg går ikkje ut (…)
Ei uro er komen over meg. Eg veit ikkje kva det er, men uroa verker i den
venstre armen, i fingrane.”

Fra Jon Fosse: Naustet

Gjentakelsen og den urolige rytmen er med på et språklig uttrykk for uro. Vi kan merke pusten og nervøsiteten i språket. Det er mye gjentakelse med variasjon, dette finner vi ofte trolldomsritualer og i liturgiske tekster. Gjentakelse kan altså understreke en mening, eller det kan gi uttrykk for sinnsstemning. På samme måte som gjentakelse kan understreke tematikken, kan bruk av kontraster motsetninger også gjøre det.

Poetiske bilder

Din far han vet det, når han er bedrøvet 
hvor lite det skal det fingres ved en drøm,  
før linjene og rosene og løvet 
forvandler seg til fattig silkesøm -!    

I strofen ser vi at ord som drøm, linjer, roser, løv og silkesøm blir brukt som et bilde på noe annet. Ordene i diktet leses med en annen betydning en den vanlige. De vanligste bildetypene er sammenlikning og metafor.

I en sammenlikning tilhører ikke sammenlikningsleddene det samme betydningsområde, og ordet ”som” står som grensemarkør mellom de to områdene; Maria var pen, som en rose. Her blir Maria sammenlignet med en rose. Fordi rosen er så pen, betyr det at Maria er pen.

I en metafor blir også egenskaper fra to forskjellige områder satt opp mot hverandre. Men metaforen er dristigere enn sammenlikningen. Ordet ”som” er borte, og de to betydningsområdene flyter over i hverandre og blir til ett. Et eksempel på et metafor er: Nå såpes jordas ansikt inn med barbersåpe. Her er barbersåpe en metafor for snø.

Dagligtalen er full av billedlig språk. Som for eksempel; La oss kaste et blikk bort der.  Man kan ikke kaste et blikk, så det gir oss altså et billedlig språkbilde. I lyrikken prøver en å skape uvanlige og overraskende bilder, slik at vi ser noe nytt når vi leser dem. Lyrikken er et konsentrert språk og metaforene er nettopp med på å konsentrere og fortette en tekst.

I et dikt kan metaforen opptre som besjeling og personifikasjon. Besjeling er å ”gi sjel” eller menneskelige egenskaper til konkrete, ikke-menneskelige ting. Et eksempel er: Aftensolen smiler. Å personifisere er å levendegjøre noe som er abstrakt, for eksempel en drøm; Vent ikke på drømmen om i morgen kamerat, sleng lassoen din rundt hornene på den.

Poetiske bilder leses i overført betydning, også symbolet. Et symbol er et kulturbestemt bilde som vi legger samme overført betydning i. For eksempel har korset, ankeret og hjertet vært symbol på tro, håp og kjærlighet i mange hundre år. Symbolet er altså ikke originalt og unikt, slik metaforen er.

Selvvalgt dikt:

Mauren

 Liten?

  Jeg?

  Langtifra.

  Jeg er akkurat stor nok.

  Fyller meg selv helt

  på langs og på tvers

  fra øverst til nederst.

  Er du større enn deg selv kanskje?

                                                Inger Hagerup

I Hagerups dikt er det brukt noen virkemidler. Det er blant annet brukt frie verslinjer, diktet har altså ikke en fast rytme i seg. Diktet er også konsentrert om øyeblikket. Linjedelingen har et spesielt grafisk oppsett. Den første linjen er minst, men så blir den større og større. Grunnen er at diktet handler om størrelse. Det er ikke brukt gjentakelser men det er brukt kontraster; mellom liten og stor og mellom øverst og nederst. Det eneste språklige bildet som er brukt er Mauren. Altså overskriften på diktet. Mauren får oss til å tenke på noe som er lite, og det passer veldig bra siden diktet handler som sagt om størrelse.